Gitarsiden steinnes.net

På 1950-tallet var det mange som produserte akustiske gitarer her i landet. Noen av de mest kjente gitarene hadde navn som Hagstrøm, Leif Hansson, Skau og Østbu. I tillegg til dette var det en rekke små-produsenter av kassegitarer omkring i landet. Dette er et forsøk på å dokumentere noe av denne kulturhistorien.

Den eldste bevarte norske gitaren?

På Ringve Museum finnes denne gitaren. Den er laget av Georg Daniel Schöne (1750 - 1807). Gitaren er fra ca. 1800. Schöne var utdannet instrumentmaker/pianomaker bl.a. i London. I perioden 1788 til 1805 drev han instrumentproduksjon i Christiania. Han laget taffelpianoer, klavikord og diverse andre instrumenter som harpe, gitar.

Odd P. Jacobsen, Trondheim

Odd Petter Jacobsen (1911 – 2007) var først og fremst fiolinmaker. Han blei også internasjonalt anerkjent for instrumentene sine, spesielt i USA. Etter at han var utdannet møbelsnekker fikk han i 1927 arbeid hos en fiolinmaker i Trondheim, og etter 6 år der startet Jacobsen sitt eget verksted. Men det var vanskelig å livnære seg bare på reparasjon og bygging av fioliner, så i 1939 ansatte han 2 menn og begynte med gitarproduksjon. Og gitarene blei laget delvis for hånd og delvis med maskiner. Det var ingen andre som serieproduserte gitarer i Norge på denne tiden, så han hadde en viss suksess med gitarproduksjonen. Etter hvert produserte han sammen med sin medarbeider Selseth flere jazzgitarer, eller ”Cello-gitarer” som han selv kalte dem. Disse fikk navnet Jasel ( kommer sansynligvis fra sammensetting av deler av etternavnene Jacobsen og Selseth). Det blei produsert gitarer fram til ca 1954 i Jacobsen sitt verksted i Trondheim

Li-Bo
Gitarer fra Vikersund

Vikersund Småindustri startet i 1939 med produksjon av bl.a. tre-leketøy, men etter andre verdenskrig utvidet de og satte igang med produksjon av gitarer som det var stort behov for. Fabrikken holdt til i en 3 etasjers murbygning i Vikersund sentrum, der det var snekkerverksted i 1. etasje, poleringsrom og kontorer i andre, og monteringen blei utført i 3. etasje. Fabrikken fikk etter hvert navnet Li-Bo, som var en forkortelse av etternavnene på de to innehaverne, Halvdan Lia og Nils Bottolfs. I en periode rett etter krigen hadde fabrikken 10 mann i arbeid og det blei laget nærmere 1500 gitarer i året.

På lydhull-logoen står det: Brødr. Gundhus, Geithus. Eneforhandler for Li-Bo Instrumentfabrikk. Salg av gitarer og mandoliner.

Gitarproduksjonen i Vikersund startet i 1945 og pågikk fram til ca 1954. Det var Brødr. Gundhus som drev gitarskole som henvendte seg til Vikersund Småindustri med spørsmål om de kunne lage gitarer. De fikk ikke lenger levert gitarer fra de tyske fabrikkene som hadde blitt bombet under krigen. Roar Bottolfs som er sønn av den ene innehaveren opplyser at det sannsynligvis blei levert omkring 7000 gitarer fra fabrikken.

Instrumentmaker Asbjørn Henriksen, Porsgrunn

Asbjørn H. Henriksen i verkstedet sitt i 1984 (foto: TA)
Lars Lillo Stenberg avbildet på platecover (synger Prøysen) med en Henriksen-gitar.

Asbjørn Henriksen (1910 - 1992) var motstandsmann under 2. verdenskrig, og etter krigen blei han påskjønnet av den engelske kongen for å ha utvist stort mot under dristige sabotasjeaksjoner i nedre Telemark. På den bakgrunn kan derfor Knut Johnsen skrive i en kronikk i Telemarksavia i 2005: ”På sitt eget verksted i Fjellstien i Porsgrunn laget han i sin tid fioliner, bratsjer, gitarer og bomber!”.

Henriksen blei skadet i en av sabotasjeaksjonene, og etter krigen blei det instrumentbygging som blei jobben hans. Han var nok mest kjent for fiolinene og bratsjene han laget. Men her presenterer vi gitarene hans.

Til høyre et eksamplar av en Henriksen-gitar som har havnet i Finnland (foto: Tobias Elfving). Dette er sansynligvis den
gitarmodellen Henriksen produserte flest eksemplarer av. Legg merke til den noe spesielle utformingen av lydhullene.
Henriksen laget visst nok mange ulike modeller, og her viser vi to andre (foto:Karl Olav Brynhildsen). Dette viser at
han erksperimenterte med utformingen på gitarene sine. Til høyre en siganturgitar - initialene hans AHH er preget inn i
lokket i form av noter.

”I musikerkretser er Henriksens instrumenter høyt verdsatt. Både Alf Cranner, Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Sigmund Groven har vært innom instrumentmakeren i Fjellstien. Også i internasjonal sammenheng er Henriksen et kjent navn, og mange strengeinstrumenter er eksportert til Tyskland, USA, Holland og Sverige. Henriksen er også kjent som en dyktig toneforbedrer av strengeinstrumenter”. (fra Telemark Arbeiderblad, 1984)

Halden Musikkindustri

Jens A. Stordal

I november 2007 var gitaren overfor til salgs på finn.no.
(teksten er henter fra artikkel i Smålenenes Amtstidende 1960)
Gitaren bærer inskripsjonen 22.juni 1954 og merket Jens A. Stordal spesialitet gitarer og mandoliner.

(bilde og tekst hentet fra boken: Det Norske Næringsliv - Østfold Fylkesleksikon fra 1951)

Jens A. Stordal drev den lille enmanns instrumentfabrikken sin i et lite verksted ved siden av bolighuset sitt i Tistedal og i 1960 sier han i et intervju i Smålenenes Amtstidende at produksjonen er "..forholdsvis stor" og at han leverer gitarer og mandoliner til hele landet. Avisa skriver at de har snakket med en musikkhandler i Halden, "...og denne påstår at Stordal-gitaren absolutt er den beste som fabrikeres i Norge idag."

Johannes Sehested

i Halden laget også gitarer på 1950-tallet.

Johannes Sehested (født 1884) begynte som instrumentmaker i en alder av ca.75 år, og laget fioliner, ukuleler og gitarer. Det var bare på hoibbybasis og han forsynte barna og barnebarna med instrumenter og han byttet også bort noen av instrumentene i verktøy og maskiner. Shested forteller til Smålenenes Amtstidende i 1955 at han, da 81 år gammel, har laget 9 fioliner og 30 gitarer samt noen mandoliner og ukuleler.

Ganndal Instrumentfabrikk

Konsertgitar fra tidlig 1950-tall laget av Olav Egeland, Ganndal Instrumentfabrikk.
Det var Oscar Ivarson som kjøpte denne gitaren ny hos musikkforretningen Fosse i Stavanger. Han hadde med seg den kjente stavangergitaristen Kåre Aslaksen for å prøvespille gitaren og de valgte Egeland-gitaren framfor en Høfner. Ivarson opptrådte for første gang med denne gitaren på dansetilstelling i turnhallen på Ålgård.

Gitarproduksjon i Rogaland

Ganddal har vært et senter for norsk møbelproduksjon (1870 - ca1970). Storhetstiden var de første tiårene etter 2. verdenskrig. På det meste var det 12 fabrikker fullt beskjeftiget med produksjon av møbler for det norske market og for eksport. Dette skriver Oddvar Lavold i sin bok Ganddal - møbler i 100 år.:

Kristoffer Egeland hadde før krigen som hobby å bygge feler og mandoliner. Det var på fritiden, for han var formann ved Ganddal Møbelfabrikk. Under krigen da fabrikken var i problemer overfor tyskerne, ville han begynne produksjon. Han ga det opp fordi han måtte bruke uthusrommene til griser og ku. Mat var viktigere enn penger.

Etter krigen begynte han produksjonen. Etterspørselen var så stor at han langt fra klarte å levere nok. Hans sønn Olav gikk med og arbeidet en tid full dag hjemme i verkstedet. Han laget til og med konsertgitarer.

Det gikk godt, for han var den eneste instrumentbygger i landet, men allerede i 1950 var de tre i bransjen. Siden ble det import av fabrikkbygde instrumenter og vanskelig å oppnå håndtverkspriser. ( Oddvar Lavold. Ganddal møbler i 100 år. Dahle Trykkeri. Sandnes 2002.)

Kristoffer Egeland og Jesper Krogedal bodde begge på Ganddal og var en del sammen og laget feler og mandoliner på hobbybasis. De brukte det samme verktøyet og bytte på bruk av former til instrumentene. De laget også noen gitarer. Jersper Krogedal (1911 - 1986) som har blitt benevnt som treskjærer, forkynner og sanger, skal ifølge sønnen Øyvind sannsynligvis ha laget mellom 15 og 20 eksemplarer. På bildet over ser vi i midten den som antakelig var den første gitaren han laget ( før 1950?). . De andre to er av nyere dato.

Men det var Olav Egeland (1928 - 1996) - sønn av Kristoffer - som var gitarmakeren fra Ganddal. Han vokste opp i en musikalsk familie og blei nok påvirket av instrument-hobbyarbeidet som faren drev med. Han var i begynnelsen sammen med faren og laget mandoliner og gitarer. Det var da han kom tilbake fra militæret 1949/50 at han begynte for alvor med gitarproduksjon, og han hadde det som sitt levebrød i 10 - 11 år framover. "Ganndal Instrumentfabrikk Kristoffer Egeland" blei registrert i Jæren Handelsregister i juli 1950. Olav startet produksjonen i verkstedet i uthuset til faren, men i 1954 flyttet han og familien inn i eget nytt hus i Hoveveien på Ganddal, og her fortsatte han med gitarproduksjon i kjelleren fram til ca 1960. . Han solgte gitarene fra eget verksted men leverte også til musikkforretningene Kolnes i Sandnes og Fosse i Stavanger.Etter hvert kom det en masse importerte gitarer på markedet og det blei vanskeligere og vanskeligere å få håndtverket til å lønne seg, og han ga tilslutt opp gitarproduksjonen og tok seg arbeid som tømmermann. Det er ingen i familien som vet med sikkerhet hvor mange gitarer Egeland laget, men det kan ha vært opp mot 2000.

Her er tre gitarter laget av Olav Egeland. Gitaren til venstre er bestillt og kjøpt direkte hos Olav i 1949/50. Eier er Johan Skjæveland. Den i midten kjøpte tidligere eier Bjørg Simonsen hos Olav i 1954/55. Gitaren til høyre fikk Marie Skjæveland på sin 10 års-dag i 1953.

Hagstrøm

Hagstrøm-kvartetten
Mod.15, serienr. 3419 - Mod. 15, serienr. 20461 - Mod. Rosita, serienr.12717 - Mod.15, serienr. 27602

Skau-gitaren har sitt navn fra Oscar Skau.

Oscar Skau spilte banjo og var i 1928 med på den første plateinnspillingen Columbia gjorde i Norge. Han blei også regnet som en glimrende gitarist og spilte med det mest kjente musikerne på den tiden og var med på mange plateinnspillinger. På 1930-tallet hadde han sitt eget orkester - Skaus kvintett.

Oscar Skau begynte også med sin egen musikkforretning i Wilhelm Thranesgate i Oslo, og han er kjent for å ha deltatt i utviklingen av elektrifiserte gitarer og forsterkere. I tillegg til diverse musikkinstrumenter solgte Skau både Telradforsterkeren som bar hans navn og egendesignede Skau-gitarer.

Skau fikk laget gitarene han solgte hos forskjellige produsenter. Jeg har en Skau-gitar som er produsert hos Johansen & Kristiansen Strengeinstrumentfabrikk, Fredrikstad. Men fra begynnelsen av 50-tallet blei Skau-gitarene laget på Sørum slik det framgår av nedenstående tekst er hentet fra boken "Stumbeling Guitars" av Kjetil Storvik :

Skau-gitarene som kom på markedet på begynnelsen av 50-tallet, ble produsert av Oddvar Hasle og Alf Heder som sammen drev gitarfabrikk på Sørum. Hasle og Heder hadde vært ansatt på Hagströms fabrikk på Grorud hvor de lærte å bygge gitarer. Sommeren 1950 bestemte de seg for å satse på egen produksjon og etablerte Hasle og Heder gitarfabrikk. Mens de jobbet hos Hagström, hadde de nær kontakt med Oscar Skau – en relasjon som skulle få avgjørende betydning når de etablerte egen virksomhet. Takket være samarbeidet mellom Skau og Hasle/Heder ble det mulig å forsyne de gryende rockeartistene utover 50-tallet med skikkelig redskap. Det er noe uklart om det også ble produsert gitarer uten Skau-navnet. Skau var en krevende samarbeidspartner, og det ble lagt stor vekt på materialvalget til gitarene. Det ble benyttet kvistfri gran til lokket, halsen var av bjerk og gripebrettet av nøttetre. Materialene ble levert av bl.a. Aug. Isene A/S i Oslo. Skau eksperimenterte mye med strengestoler som kunne justeres både i høyden og i lengderetningen for bedre intonasjon. Robert Normann var et av glødehodene som Skau hadde glede av i dette arbeidet.

Alt-mulig-musikeren Ivar Andresen hadde ekstrajobb i butikken til Skau, når han ikke var på turné. Andresen spilte både gitar, piano, vibrafon og bass og opptrådte både på Rosekjelleren, Bristol og ellers på da fleste steder hvor det var behov for levende musikk1. Etter at gitarene var ferdig i gitarfabrikken på Sørum, kom de til Skaus butikk for endelig klargjøring. Det var bl.a. Andresens oppgave å montere og justere skyvestolen samt montere på pickuper på enkelte modeller. Det var mulig å få Skaugitarer med pickup ganske tidlig, kanskje så tidlig som i 1956. Det ble først forsøkt med noen primitive pickuper før Skau fikk fatt i DeArmond pickuper som ble montert på skinner.

Skaugitarene med pickup var en kort periode nokså dominerende på det norske makedet - før Höfner og Framus kom inn i bildet for alvor. Bl.a. var det flere av de gryende rockestjernene som konkurrerte på Bygdø Sjøbad og Jordal, som benyttet seg av de elektriske Skaugitarene. Men det var ikke bare amatørene som benyttet Skau. Også mer etablerte artister som Finn Westbye og Jan Berger spilte på Skau. Før Jan Berger etablerte seg som jazzgitarist, var han en periode på slutten av 50-tallet en av landets fremste rocke-gitarister. Bl.a. spilte han i backing-bandet til Per Elvis Granberg, The Rockin’ Sinners. Jan Berger har fremdeles en av sine elektriske Skaugitarer.

Gitarfabrikken på Lundermoen i Sørum.
I 1981 fikk en Amcar-klubb leie disse lokalene av Oddvar Hasle.

***************

Skau-gitar fra 50-tallet. Nr. 8825 . Til høyre en annen type Skau
produsert av Johansen & Kristiansen Strengeinstrumentfabrikk, Fredrikstad

LEIF HANSSON AS, OSLO

Leif Hansson hadde gitarfabrikk på Klemetsrud i Oslo i ca 20 år etter krigen og det ble produsert både gitarer, mandoliner og kontrabasser der. Etter det jeg kjenner til skal denne produksjonen også ha foregått i en nedlagt låve slik som hos Hagstrøm . Leif Hansson skal også ha hatt en produksjonsavdeling i Flå i Hallingdal. Den siste Leif Hansson-gitaren blei sansynligvis laget i 1973 da fabrikken i Flå gikk konkurs.

På en hylle i Prøysen-huset i Ringsaker ligger denne Leif Hansson-gitaren - Modell 21.

Østbu Instrumentfabrikk/ Østbu Gitarfabrikk

Lydhull-logo fra siste del av 1950-tallet og til høyre fra en av de siste gitarene fra Østbu fra slutten av 1990-tallet

Henry Østbu på Slettås i Trysil startet å lage gitarer i 1947. Henry var tømmerhogger og hadde laget litt møbler, og laget den første gitaren som en gave til kona. ”Det ballet på seg”, forteller Østbu til avisa Vårt Land i 1997. Det var stor etterspørsel etter gitarer etter andre verdenskrig, og gitarproduksjonen blei levebrødet for Henry og kona hans Dagny fram til 1996. Østbu-gitaren har blitt produsert nesten 11.000 håndlagte eksemplarer. Henry sin bror Magne Østbu var medarbeider i fabrikken i 13 år mellom 1955 til 1970. Han laget bl.a. en del mandoliner og prøvde seg også på feler. Henry og Dagny sin sønn Terje deltok også på fabrikken i 6 år fra 1971. De første årene blei det solgt veldig mange Østbu-gitarer til Nord-Norge. De var noen damer i Frelsesarmeen som reiste rundt og solgte gitarene i hele landsdelen. Noen gitarer gikk også til Danmark og Sverige. Det skal ha blitt laget 7 forskjellige modeller av Østbu-gitaren, og det blei brukt gran fra både Trysil og Østerrike i lokket. Det heter at Østbu-gitaren var kjent for sin fine klang. I 1971 ble skriver Hamar Arbeiderblad at det har gått ut 7000 gitarer fra Østbu Gitarfabrikk. Den 18. oktober 1986 blei det feiret 40 års jubileum for fabrikken på Slettås Samfunnshus og da blei gitar nr. 10.000 trukket ut på lodd som gjestene fikk utdelt ved inngangen.

Henry og Dagny Østbu med mange ferdige gitarer (bilde fra Hamar Arbeiderblad 1963). - Gitarverkstedet på Slettås i Trysil blei bygd i 1947. (Bilde fra Årboka - Trysil før og nå, 2003) - Henry avbildet med en 12-strenger i HA i 1976.

Til venstre min første Østbugitar - Type 1 Nr. 1970 - produsert ca 1955.
Gitaren har tilhørt Karsten Rekdal i Brattvåg. Han kjøpte den sannsynligvis brukt i Ålesund en gang på 1970-tallet. Jeg fikk kjøpe den i januar 2007 av datteren Kari som hadde arvet den og tatt den med seg til Brummundal.
Til høyre en Type 2 Nr.2978 Sannsynligvis fra ca 1960 (foto: Glenn Kristiansen).

De første Østbugitarene blei solgt for 140 kroner. I 1986 kostet de mest vanlige 762 kroner, mens det i 1997 kostet fra 1400 og oppover for å skaffe seg en ny Østbugitar.

Bildet under er tatt i juli 1997 i anledning 50-års jubileum for gitarproduksjonen. Den ene av disse gitarene har nummer 10765. Dagny er her 75 og Henry 80 år og sier til avisa Hamar Arbeiderblad at de egentlig har sluttet med gitarproduksjon - men at de ikke har gitt seg helt. " -Å lage gitarer har blitt en livsstil - så vi vil nok fortsatt lage noen enda." I Årboka - Trysil før og nå fra 2003, står det at det blei laget 10955 gitarer i verkstedet til Dagny og Henry Østbu.

Henry Østbu hadde god kontakt andre som drev med gitarproduksjon på 50-tallet. Han forteller at han av Gunnar Engebretsen ved Hagstrøm-fabrikken fikk råd og adresser til material-leverandører. Da Hagstrøm-fabrikken på Ammerud la ned i begynnelsen av 1960-tallet, fikk Østbu kjøpt maskinger derifra. Henry Østbu forteller også at han fikk kjøpt en mengde materialer, bl.a. til gripebrett da Leif Hansson sin fabrikk gikk konkurs.

Henry Østbu er nå over 90 år (2007) og forteller meg på telefon at slik han husker dette med typebetegnelse så hadde det mye med størrelsen å gjøre. Type 1 var den minste modellen (bl.a. barnegitarer og mandolin), og type 7 var den største modellen. Det blei laget veldig mange av type 2 og type 3. Av type 4, 5 og 6 var det mange som var orkestergitarer med f-hull. Nummerering av gitarene blei gjort fortløpende.

Østbu-gitaren blei laget med lokk i gran – den første tida Trysil-gran, men senere for det meste gran fra Østerrike. Bunn og sarg kunne være av forskjellige løvtresorter, amerikansk lønn, mahogni, japanske tresorter eller palisander. Gripebrett og strengestol blei ofte laget av palisander, mens halsen var av svart-or, bjørk, limba og mahogni. Spilene på innsiden av lokket var viktige for tonen mente Østbu – det var her noe av hemmeligheten med klangen i gitaren lå - og ofte blei disse fremsilt av 30 år gammel Trysil-gran
------------------------------------------------------------

Klassisk gitar med nylonstrenger. Type 6P nr. 8751 (fra ca 1977) . Henry Østbu sier det blei laget veldig mange av denne modellen, både med nylonstrenger og stålstrenger, men han kan ikke huske hvorfor han fikk betegnelsen 6P.

Trubaduren Vidar Sandbeck, sangeren Peder Alhaug og politikeren Oddvar Nordli var kjente personer som eide Østbugitarer.

Det blei også laget en del mandoliner hos Østbu
Her er en 12-strenger som er merket med Type 1, Nr.1099. (foto: Andreas Folvell)
Det er rart at mandolinen har fått betegnelsen Type 1 for det var også en typebenevnelse som blei brukt på gitarer.
Ville trodd at gitar og mandolin blei gitt ulike typenummer.

Eldgammel parlor-gitar (av utenlands opprinnelse) Av etiketten framgår det at den solgt av P. L. Dieseth i Kristiania.
Ifølge Nasjonalbiblioteket var det musikkhandler Peder Larsen Dieseth (1851-1936), opprinnelig var fra Aamodt i Østerdalen, som sto bak den aller første norske lydinnspillingen på en voksrull allerede sommeren 1879. Dieseth sang da inn en salme under en demonstrasjon av fonografen på Tivoli i Kristiania. Dette var bare et og et halvt år etter Edisons verdensberømte demonstrasjon av fonografen 6.desember 1877.

****************

Excelsior

På lydhull-logoen står det følgende: "Skulde noen materiell- eller fabrikasjonsfeil oppstå innen 1 år, reparerer vi dette gratis såfremt instrumentet sendes franko Oslo. EXCELSIOR, Youngsgt. 1, Oslo " Denne garanti-teksten er identisk lik teksten i lydhullet på enkelte Østbu-gitarer (med unntak av hvor gitaren skal sendes).

****************************

Carsten Lines Musikkhandel, Hinna

står det på logoen i lydhullet. Dette er sansynligvis en gitar som er importert og påsatt musikkforretningens egen logo. Gitarkjenner mener den ligner på en Levin-gitar.

Fra begynnelsen av 1960-tallet overtok de importerte gitarene det norske markedet

Mor spiller for meg når jeg er 5 år gammel -----------Min første gitar 15 år gammel

**************************************************************
En-strengs-instrument

Salmodikon består i sin enkleste form av en flat rektangulær trekasse av varierende mål. Kassen virker som resonansrom. Det er strukket bare en streng over instrumentet, opprinnelig var dette en streng av sauetarm. Strengen strykes med en fiolinbue. Under strengen ligger gripbrettet, en linjal hvor det er påskrevet en rekke tall og tverrstreker. Gripbrettet er inndelt etter en halvtoneskala som gjør det mulig å spille i alle dur- og moll- tonearter. Vanligvis er det nok med fire linjaler, hver med fire ulike transponeringstabeller. I "sifferskrift" kalles grunntonearten 1=1. Dette vil man se i alle noter for salmodikon. 4=1 betyr at siffer 1 på tabellen nå skal dekke over siffer 4 på grunnskalaen (C-dur). (hentet fra Sigve Ellingsen)

Norske akustiske gitarer

Den eldste bevarte norske gitaren?

Odd P. Jacobsen, Trondheim

Li-Bo
Gitarer fra Vikersund

Instrumentmaker Asbjørn Henriksen, Porsgrunn

Halden Musikkindustri

Jens A. Stordal

Johannes Sehested

i Halden laget også gitarer på 1950-tallet.

Ganndal Instrumentfabrikk

Gitarproduksjon i Rogaland

Hagstrøm

Skau-gitaren har sitt navn fra Oscar Skau.

LEIF HANSSON AS, OSLO

Østbu Instrumentfabrikk/ Østbu Gitarfabrikk

L. MIDTTØMME
Gitar og Fiolinmaker, Oslo

****************

Excelsior

****************************

Carsten Lines Musikkhandel, Hinna

Norske akustiske gitarer

Den eldste bevarte norske gitaren?

Odd P. Jacobsen, Trondheim

Li-Bo Gitarer fra Vikersund

Instrumentmaker Asbjørn Henriksen, Porsgrunn

Halden Musikkindustri

Jens A. Stordal

Johannes Sehested

i Halden laget også gitarer på 1950-tallet.

Ganndal Instrumentfabrikk

Gitarproduksjon i Rogaland

Hagstrøm

Skau-gitaren har sitt navn fra Oscar Skau.

LEIF HANSSON AS, OSLO

Østbu Instrumentfabrikk/ Østbu Gitarfabrikk

L. MIDTTØMME Gitar og Fiolinmaker, Oslo

****************

Excelsior

****************************

Carsten Lines Musikkhandel, Hinna

Li-Bo
Gitarer fra Vikersund

L. MIDTTØMME
Gitar og Fiolinmaker, Oslo